Hei lederkollega,
tenk om du kunne omfavne endring med mer entusiasme og kunne snu motstand mot endring til endringsglede (change enthusiasm)? Derfor ønsker jeg å spørre deg om du har reflektert over følgende: Er kynisme og kortsiktig tenkning veien til suksess? Helt motsatt vil jeg hevde. Vi trenger å være fremtidsrettede ledere, og derfor får du 3 tips på hvordan du kan unngå å møte fremtiden i bakrus.
Etter et foredrag på en konferanse for noen år tilbake utfordret jeg en av Norges ledende industriledere på dette tema. Etter litt frem og tilbake, ga han meg det jeg oppfattet som det korte, enkle og ærlige svaret;” på kort sikt lønner det seg å være drittsekk, på lang sikt gjør det ikke det”.
Jeg har selv hatt mulighet til å betrakte hvordan cowboy-tilnærminger fører frem, til et visst punkt i en bedrift. Det kan ta mange år før man ser virkningene, men så er det heldigvis stopp. På veien er mye skade skjedd dessverre, fordi det er ikke bærekraftig.
Det har fått meg til å reflektere over om det er slik at hyggelige ledere ikke kan takle eller drive tøffe endringsprosesser? Er det virkelig kun kynisme som gjelder? Er det mulig å kombinere maskuline og feminine kvaliteter til å omfavne endring med mer entusiasme?
3 tips for hvordan unngå å møte fremtiden i bakrus
Tiden er moden for å mobilisere mer bærekraftige systemer og -lederskap i næringslivet. Jeg ønsker å dele 3 tips for hvordan:
- Etablerte overbevisninger om hva bærekraft er må utfordres. Dialog må fasiliteres og ny forståelse etableres. Bærekraftige strategier utvikles.
- Systemer for internt bærekraftig lederskap må oppgraderes i forlengelsen av strategi.
- Virksomheter må aktivt tilrettelegge for at ledere tar vare på seg selv. Oppmuntring er ikke nok. Lær mer om hvordan du lever klokere og skaper en bærekraftig karriere i Karriereguiden – du får den her
Under deler jeg flere refleksjoner og perspektiver på hva jeg legger i dette;
Virksomheter er komplekse systemer hvor bærekraftig lederskap må være et delt ansvar blant alle; eiere, styre, toppledelse, ledere og og andre medarbeidergrupper.
Organisasjoner som bærekraftig lederskaps systemer må ta ansvar for sine ledere, og mer enn oppmuntre ledere til å ta vare på seg selv. Et eksempel på tilgjengelig handlingsprogram finner du HER.
Hvordan er mange lederes hverdag?
Ledere med en nøkkelrolle i å lede eller fremme endring skal gjerne lede og realisere implementering av nye strategier. De skal effektivisere – OG, ad hock `håndtere lik som faller ut av skapene når glemte dører åpnes`. Kommersielle ledere skal i tillegg møte kunder med energi, utvikle kundeforhold og sikre lojale kunder. Å levere både topplinje, bunnlinje og overleve som menneske over tid er ekstremsport. Ofte gjøres det uten hensiktsmessig support.
Dedikerte ledere med færre ressurser forsøker å forbli positive og svare opp til forventningene om å levere mer, med mindre ressurser. De går den ekstra mila. Dette er en form for betydelig følelsesmessig press og stress, som det er vanskelig å leve med over lang tid.
Vi ser at lederes inspirerende drive, det å ha engasjement og dedikasjon til å praktisere lederskap ofte blir borte. De mister fokus på å bygge sunne kulturer og meningsfulle fellesskap i forlengelsen av når ressurser kuttes. Samtidig skal implementeringsplaner gjennomføres med urealistiske tidslinjer. Slike prosesser og systemer fremmer heller ikke samarbeid. For å overleve som mennesker må ledere redusere sin rolle FRA lederskap TIL administrasjon.
Når alt kommer til alt, lederskap kan bare være bærekraftig når systemet inkluderer ledere. Når ledere blir administratorer vil mange over tid miste motivasjon, trivsel og ambisjon i stillingen. De vil orientere seg mot andre muligheter. Ingen posisjon er verd å kompromisse med egen helse. Det er viktig å tenke bærekraftig karriere.
Mange systemer som ikke er tuftet på bærekraftige prinsipper, trenger en form for aktivister som utfordrer det etablerte. De utfordrer nostalgien hos ledere og nøkkelspillere som holder fast i hvor bra alt var før, og som bruker makt i posisjon til å beskytte allierte medspillere. Systemer med denne type praksis uten en helhetlig tilnærming til bærekraftig lederskap. Det er stor risiko for å gå inn i fremtiden i bakrus på denne måten. Mange toppledergrupper vil ha nytte av eksterne input – eksempelvis gjennom fasilitering av en workshop som synliggjort HER.
For fremtiden trenger vi å rette fokus mot det faktum at et bærekraftig lederskap må gjøres til en prioritet. Det er grunnleggende for å lykkes i en ny tidsepoke.
Lykke til!
Vennlig hilsen Randi